Kommunens plansystem består av overordnet kommuneplan med samfunnsdel og arealdel, som revideres etter fastsatt behov i planstrategien. Årlig økonomiplan er handlingsdelen som viser hvordan budsjettmidlene fordeles for å nå målsetningene i plandokumentene. I tillegg har kommunen også en planportefølje av kommunedelplaner og tema/fagplaner.
Ideelt sett bør kommunen ha så få planer som mulig. Dersom kommunen har for mange planer, bidrar dette til en svekking av kommuneplanen som styringsdokument og oversiktligheten i kommunen. Det er bedre med få, mer omfattende planer enn mange små planer. En kan i tilfelle slå planer sammen.
Kommunal planstrategi Kommuneplan Kommunedelplaner Temaplaner og andre planer Økonomiplan Byutvikling Reguleringsplaner Pågående planprosesser Eierskapsmelding (PDF, 542 kB)
Kommunens plantyper
Kommuneplanen
Kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltning av arealressursene. Den definerer visjon og verdier, samt langsiktige mål og strategier. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Målsettinger og strategier fra samfunnsdelen konkretiseres gjennom arealdelen og kommunens handlingsdel. Økonomiplanen kan inngå i handlingsdelen. Kommuneplanen sees normalt i et 12-årig perspektiv.
Kommunedelplan
Er en betegnelse på en plan for et bestemt område, tema eller virksomhetsområde. Den skal angi mål og strategier bygget på de langsiktige målene angitt i kommuneplanen. Slike planer skal ha en handlingsdel som rulleres årlig. Det kan også utarbeides kommunedelplaner for arealbruk. En kommunedelplan om areal har samme juridiske virkning som en kommuneplan. Kommunedelplaner må følge plan- og bygningslovens krav om planprogram, medvirkning, høringsperiode og handlingsdel.
Handlingsdel
Både kommuneplanen og tematiske kommunedelplaner skal ha en handlingsdel som revideres årlig. Den skal angi hvordan planene skal følges opp de fire påfølgende årene, eller mer. Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioriteringer av ressurser, planleggingsog samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer. Planer utenfor plan- og bygningsloven kan også ha handlingsdeler.
Reguleringsplan
Er et detaljert arealplankart med bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Reguleringsplan kan utformes som områderegulering og detaljregulering. Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner behov for å gi mer detaljerte områdevis avklaringer av arealbruken. Detaljregulering er en detaljert reguleringsplan som legger til rette for konkret gjennomføring av tiltak. Detaljregulering følger opp og konkretiserer overordnet arealdispensasjon i kommuneplanens arealdel, kommunedelplan eller områderegulering.
Fag- og temaplaner
Utarbeidet for å ivareta et bestemt fagområde eller tema. De skal beskrive utfordringene på det aktuelle feltet, angi mål og definere strategier for å nå målene. Plansystemet gir i dag ikke klare føringer på når kommunedelplan bør velges framfor fag- og temaplaner. Nord-Aurdal kommune utarbeider planer for å ivareta forvaltningen av sine ansvarsområder. Flere slike planer er lovpålagte, mens andre utarbeides for å sikre juridisk hjemmel i forvaltningen. Mange oppstår også på grunn av politiske eller administrative behov, for eksempel omsorgsplan.
Tiltaksplan (tidligere kalt handlingsplan)
Inneholder konkrete forslag til tiltak for å oppnå ønskede målsettinger. Planen bør inneholde en redegjørelse av dagens status samt forslag til tiltak, inkludert ansvar, kostnad og tidsfrister. Det er viktig at tiltakene kan videreføres i handlingsdelen med økonomiplanen, slik at planene inkluderes i det kommunale ettårs-hjulet. Figuren under illustrerer fireårshjulet, og ettårshjulet.